Evig Poesi - Tilbake til start [tekst, tłumaczenie i interpretacja piosenki]

[Vers 1]
Åpner ett øye rett før alarmen våkner
Jeg kunnet sove mer, men e'kke som om verden stopper
Et par push-ups dytter søvnen ut av kroppen
Tar en dusj, og pusser tenna, ny bokser, nye sokker
Pleide å komme hjem fra byen, klokka halv tre om morran
Nå står jeg opp med sola, opp med rette bein foran
Sier 'god morgen, Oslo'
Eller skal vi si 'god morgen, Sodoma'?
Lommebok, nøkkel I beina, opp I skoa
Oslo er en sliten jente som har fått smaken på Cola
Ser fin ut på avstand, men nesa renner det blod av
Og kidsa gjør som (?) sperrer øya opp mot sola
Ingen veit sitt eget beste her, for knærne treffer jorda
Det er klart det er grenser for hva motherfuckers kan godta
Har gravd meg ned som Bin Laden ved Tora Bora
En rabbiner I en Tora, eldre dotter I en kobra
Men ingenting varer evig, bare spør Keem og Roma

[Vers 2]
Prøver å produsere
Søker etter systemer
Så drømmer og reflekterer
Føtta mine masjerer
Følger meg mellom stedet
Gjør at jeg navigerer mellom bølgeslag og gener
Studerer karakterer I mengdene jeg passerer
Søker noe unikt, men alt jeg ser det reflekterer
Følelser forgrener seg I ørsmå problemer
Så jeg meg på å leve
Tar noen skritt, balanserer

[Refreng]
Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar
Vi'kke gi bort det jeg har, og venter på det som var
Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar
Vi'kke tilbake til start, og venter på det som var
Jeg lever bare I dag, og ingen veit når jeg drar
Vi'kke tilbake til start, og venter på det som var

[Vers 3]
Jeg pleide å lengte etter evigheten
På evige leten etter den evige freden
Som jeg husker så godt, men ikke har kjent på evigheter
Det tok litt tid å forstå at den ikke eksisterer
Jeg fokuserer på å puste inn nåtid
Pushe av fremtid, og blende av fortid
Har begynt å venne meg til å leve et kort liv
For uten vinter'n hadde våren vært så kjip
Vil ha beina på jorda før jeg letter
Vil holder hodet kaldt, før orda rører mine lepper
Følger ikke lenger etter de som følger etter
Og forføger sine følelse istede for å føle etter
Skal jeg grine eller smile av det jeg ser
Eller skrive det stille ned og la det hvile I fred
La det spire og bli en ide som vi kan dele I sammen
Vi er likere enn det vi vet, det er derfor livet er en klisje

[Vers 4]
Jeg prøver å formulere
Setninger I systemet som gleder og inspirerer
Hjernen min leviterer, forestiller meg steder
Sjela mi er fanga mellom ideer og gener
Hvor mange jeg passerer er klare over at de lever?
At vi er det som er igjen av fortias imperier
For mange scorer gleden av hvor vi egentlig strever
Jeg øver på å leve til den dagen jeg klipperer

[Refreng]